Gullbarbie ansvarliggjør reklame- og mediebransjen

Din stemme fører til endring

Gullbarbie har blitt delt ut siden 2010. Det betyr at vi nå deler ut for tolvte gang! Det er en pris som deles ut til den reklame- og mediebransjen som er best på å få ungdom til å føle seg verst. Gullbarbie har ført til at kroppspress og psykisk helse har fått en større plass i samfunnsdebatten, og vi har fått viktige gjennomslag! 

Dette har vi fått til! 

  • Stortinget har vedtatt at reklamer som er retusjerte må merkes
    Stortinget har vedtatt at man skal lage en handlingsplan mot kroppspress
  • Det har blitt strengere regler for hva som er skadelig reklame på nett 
    Skolehelsetjenesten har blitt styrket
  • Seksualundervisningen skal bli mer mangfoldig
  • Det nye tema “folkehelse og livsmestring” skal fokusere mer på kroppspress og psykisk helse

Tidligere vinnere:


2022: Brandy Mellville fikk prisen for one size fits all-klærne og for diskriminerende og rasistiske holdninger mot deres unge kunder og ansatte.

2021: Sophie Elise AS fikk prisen  for bedriftens reklame- og annnonseinnlegg som i stor grad spilte på unødvendig seksualisering og kropp. Millionbedriften tjener i stor grad penger på markedsføring rettet mot barn og unge.

2020: Blogg.no fikk prisen for å ikke ha tilstrekkelige retningslinjer for å hindre at barn og unge blir utsatt for markedsføring av produkter som fillers og kosmetiske inngrep gjennom sponsede innlegg fra rollemodellene som bruker plattformen deres.

Hvorfor er kropspress et problem?

Stadig flere barn og unge kjenner på kroppspress og dårlig psykisk helse. En undersøkelse fra ungdata viser at 42% av videregåendeelever føler «at alt er et slit» og 47% «bekymrer seg for mye om ting» Det er spesielt depresjon og angstlidelser som fremheves som de vanligste lidelsene. 

Allerede i seksårsalderen kan barn bli oppmerksomme på de negative holdningene som finnes mot overvektige, og i denne alderen begynner barn å integrere disse holdningene i vurderingen av seg selv. Tidligere undersøkelser har dokumentert at en stor andel jenter i tenårene slanker seg. En av ti jenter mellom 15 og 29 år ønsker å ty til inngrep for å få et bedre utseende. Slike resultater bør ses i sammenheng med ungdommers fokus på blant annet perfeksjonisme, samt økende samfunnsmessig oppmerksomhet knyttet til diverse dietter og treningsprogrammer som lover å gjøre en både slank og vellykket.

Sammenhengen mellom kroppsbilde og psykiske plager hos ungdom er godt dokumentert, og er sterkest blant jenter i tenårene. Negativt kroppsbilde har vist seg å ofte være koblet til overvekt. Overvekt er en viktig faktor i utvikling av lav selvfølelse, spiseproblemer og depresjon. Det er likevel ikke slik at bare overvektige ungdommer har et negativt kroppsbilde. I dag viser det seg at mange normalvektige ungdommer påvirkes i like stor grad som overvektige. Gjennom dette vedvarende tankemønsteret av misnøye og dårlig selvfølelse er det naturlig at psykiske helseplager også vil oppstå. Forskning viser også tydelig sammenheng mellom kroppsbilde og depressive symptomer for jenter. Sammenhengen for gutter er noe svakere, men fortsatt synlig.

Grunnene til opplevd kroppspress er mange. De fleste er internaliserende faktorer som påvirker tankemønstre og holdninger hos ungdommer. Hvordan samfunnet former mennesker er en prosess som i stor grad skjer uten at unge mennesker er klar over denne påvirkningen og det kan dermed være vanskelig for ungdommer selv å konkretisere hva som påvirker deres kroppsbilde negativt. En mye brukt modell som likevel kan forklare noe av årsaksbildet til kroppsmisnøye er Tripartite Influence Model (TIM). Forenklet trekker modellen frem media, foreldre/familie og jevnaldrende som hovedårsaker til internalisering av idealer og sammenligning av utseende, som igjen kan føre til kroppsmisnøye.

Til tross for at markedsføring rettet mot barn er strengt regulert, ser vi en utvikling hvor barn og unge i stadig større grad er mål for direkte markedsføring både i Norge og i andre vestlige land. Reklame påvirker barn i stor grad, og viser seg særlig å ha påvirkningskraft overfor de yngre barna. De fleste av budskapene presenterer idealer og retusjerte virkeligheter og bidrar til en kjønnet forbrukerprofil. Unge forbrukere blir stadig eksponert for budskap som inviterer til identifikasjon med slanke og pene figurer. Det er også dokumentert at det finnes en sammenheng mellom å se retusjert reklame og å føle på et økt kroppspress. Korrelasjonen mellom negativt kroppsbilde og iakttakelse av bilder som fremstiller tynne og ensidige idealer er sterk hos ungdom. Det skapes et betydelig mer negativt kroppsbilde hos ungdom etter å ha sett bilder av tynne modeller eller idealkropper sammenliknet med om man ser vanlige størrelser, plus size eller gjenstander.

Influencermarkedsføring er den raskest voksende formen for markedsføring, og markedet ble forventet å nærme seg 350 millioner i omsetning i 2020. Stadig flere er tilstede på sosiale medier, og særlig den unge befolkningen er aktive brukere. Dette betyr at disse kanalene egner seg godt til å nå et ungt publikum, også med markedsføringsbudskap. Reklamer som står i ett med annet innhold på sosiale medier gjør at skillet mellom privatliv og forbruker-liv viskes ut. Omkring halvparten av 13-18-åringer har fått reklame på sosiale medier for produkter som skal sørge for vekttap eller gi større muskler. Hvis slike reklamebudskap kommer fra influencere som deler mye av sitt eget liv, influencere følgere opplever et personlig forhold til, kan de virke enda mer overbevisende enn budskap direkte fra bedriftene.